Studier av språklige praksiser i sosiale medier viser at både unge og eldre tar i bruk et bredt språklig repertoar i sin digitale kommunikasjon (Androutsopoulos 2015; Deumert 2014; Cutler & Røyneland 2018; Sebba 2007; Stæhr 2014; Thurlow & Mroczek 2011). Den nye digitale teknologien åpner opp for kreative, refleksive og selvbevisste måter å bruke språk på, der folk kan anvende sine språklige ressurser til å markere så vel lokale som trans-lokale orienteringer, markere holdninger og identitetstilknytninger, og markere ideologiske overbevisninger. Normene for språkbruk er i mange tilfeller flytende og forhandles lokalt. For eksempel er bruk av dialektformer, forkortelser og uttrykksikon (emoticons) helt vanlig og forventet noen steder, mens standard ortografi og tegnsetting ville framstå som avvikende. Samtidig blir språkbruk som bryter med skriftspråklige eller talespråklige standarder ofte gjenstand for opphetet debatt der skarpe ideologiske motsetninger kommer til uttrykk. De nye digitale mediene er således arenaer der språk og språkformers heteroglossiske potensial blir satt i spill. Vi finner standardspråkets korrekthetsideal og purisme på den ene siden og intenderte, kreative brudd med standardspråkets idealer på den andre.
Det finnes til nå relativt lite forskning i nordisk sammenheng på bruk av dialekt i den digitale sfæren (men se f.eks. Rotevatn 2014; Røyneland 2018; Stæhr 2014; 2015), men det er et felt som har stor offentlig interesse – som både skaper debatt, og vekker interesse og bekymring. Nettopp derfor ønsker vi i denne workshopen å sette fokus på bruk av dialekt (både muntlig og skriftlig) i sosiale medier i de nordiske landene (på Facebook, Snapchat, Twitter, YouTube, SMS etc.). Vi ønsker å se nærmere på hvordan dialekt brukes, hvilke trekk som tas i bruk, på hvilken måte og til hvilke formål, og ikke minst hvordan dialekters sosiale betydning og indeksikalitet forhandles online.
Referanser
Androutsopoulos, J. 2015. Networked multilingualism: Some language practices on Facebook and their implications. International Journal of Bilingualism 19(2): 185–205.
Cutler, C. & U. Røyneland 2018. (eds.) Multilingual Youth Practices in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press
Deumert, A. 2014. Sociolinguistics and Mobile Communication. Edinburgh University Press.
Rotevatn, A. G. 2014. Språk i spagaten. Facebook-språket. Om normert språk og dialekt blant vestlandselevar. Masteroppgave, Høgskulen i Volda.
Røyneland, U. 2018. Virtually Norwegian: negotiating language and identity on YouTube. In Cecelia Cutler and Unn Røyneland (eds.), Multilingual Youth Language in Computer Mediated Communication. Cambridge University Press.
Sebba, M. 2007. Spelling and society: The culture and politics of orthography around the world. Cambridge: Cambridge University Press.
Stæhr, A. 2014. Social media and everyday language use among Copenhagen youth. PhD thesis, Copenhagen: University of Copenhagen. Faculty of Humanities.
Stæhr, A. 2015. Reflexivity in Facebook interaction–Enregisterment across written and spoken language practices. Discourse, Context & Media 8: 30−45.
Thurlow, C. & K. Mroczek 2011. (eds.). Digital discourse: Language in the new media. Oxford: Oxford University Press.
Föredrag:
- Kort innledning ved Unn Røyneland
- Malene Monka: On- og offline place-making – Om at flytte en rural begivenhed til København ved hjælp af sproglige og kulturelle ressourcer
- Anne Larsen: Dialekt online: brug av dialekt på sociale medier
- Björn Bihl & Camilla Grönvall Fransson: Dialektal interaktion på Facebook
- Unn Røyneland: Dialekt- og identitetsforhandlinger online
- Jonna Ahti: Dialekter och konflikter i ett finlandssvenskt chattrum
- Geir Bakkevoll: Fart i feltet: Synkrone og diakrone samtalar på Facebook
- Vanessa Isenmann: Linguistic practices on Facebook
Kontaktperson: Unn Røyneland, Universitetet i Oslo (unn.royneland@iln.uio.no)