Agnete Nesse

Muligheter for å forske på eldre språk og dialekter ved hjelp av digitaliserte data

Med økt grad av digitalisering er det ikke bare de nye digitale mediene som åpnes for språkforskning. Også eldre medier som nå digitaliseres, gir oss økt tilgang til både skriftlige og muntlige data. Den økte tilgjengeligheten får betydning for både teoriutvikling og metodiske tilnærminger i språkforskningen. Viktige hensyn å ta er hvilke krav vi stiller til de data vi velger å bruke, og hvilke spørsmål det er naturlig å stille til disse dataene.

I foredraget vil jeg kort komme inn på digitaliseringens betydning for det en kan kalle tradisjonell, filologisk metode, altså arbeidet med å finne frem til, lese, analysere og forstå eldre tekst. Blir vi styrt av hva ansatte ved arkiv og bibliotek velger å gjøre tilgjengelig for oss, og har dette i så fall noen konsekvenser vi bør diskutere?

Deretter vil jeg konsentrere meg om den betydningen digitaliseringen av 1900-tallets radioarkiv kan få for dialektforskningen. Det kan være problematisk å bruke radiodata til dialektforskning, all den tid radioselskapene hadde strenge retningslinjer for språkbruk, og at disse retningslinjene lenge favoriserte standardtalemål. Mine data viser likevel at retningslinjer og faktisk språkbruk ikke nødvendigvis er det samme. Vi kan lære om dialekter fra gamle radioprogram, og vi kan lære noe om hvilke språktrekk som ble sett på som så lite markerte at de kunne godtas innenfor en relativt vid oppfatning av hva standardtalemål var.